Jan Kjærstad har helt fra han debuterte deltatt aktivt i den litterære debatten. Han har også med jevne mellomrom formulert sine overveielser om litteratur, dvs. poetikk, i tidsskrifter. Noen av disse innleggene og essayene er samlet i Menneskets matrise. Denne boken gir et godt innblikk i hvordan Jan Kjærstad selv betrakter sitt litterære ståsted. I forordet oppsummerer han hva han har forsøkt å vinne gehør for, særlig i 80-årene:

1. Nødvendigheten av bredde i norsk litteratur.

2. At mange yngre forfattere skriver politiske bøker, men på en annen måte enn i 70-årene.

3. Nysgjerrigheten, viljen til utvidelse av litteraturens rom, bruken av ikke-litterære impulser.

4. At det må gå an å skildre mennesket i en roman også indirekte, f.eks. gjennom romanens plot.

5. Sammenhengen mellom verdensforståelse og romanskriving.

Hvis 80-årene skulle betegnes med ett ord, foreslår Kjærstad ordet «åpenhet».