En sommerdag på Youngstorget, 1959. En liten gutt får en plomme og en femøring av statsminister Einar Gerhardsen. Mynten kjennes så behagelig i hånden, munnen renner nesten over av plommesaft. Gutten får en åpenbaring: én dag skal han bli en rik mann.

Femøringen er fra den flunkende nye myntserien til kong Olav, antakelig verdens vakreste, med dyremotiver på den ene siden. Må du ikke da få en kjærlighet til penger? Og må ikke denne mynten gjøre deg uovervinnelig når du kaster på stikka?

Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen?