Jan Kjærstad

En verdig sak for Thomas Hegel (2026)

«TILLAT MEG å betvile kjærligheten. Jo jo, jeg vet at mange vil protestere, de fleste vil protestere, gjennom hele livet blir vi tutet ørene fulle med at kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt; jeg beklager hvis jeg tar fra noen illusjonen, men det er en løgn. Og jeg snakker av erfaring. Straks skal jeg få et nytt bevis.»

Slik begynner romanen om Thomas Hegel, som har to yrker. Han etterforsker utroskap og skriver sangtekster, og han vet godt at det ikke finnes et språk for kjærligheten. Romanen er rik, elegant og spennende – tidvis en slags spionroman, tidvis en kjærlighetsroman, tidvis en kjærlighetserklæring til Oslo, men aldri bare én av delene.

Romanen tar leseren med inn i det gamle hovedpostkontoret i Oslo, der Thomas Hegel har sin leilighet, og hvor han i en kinkig sak kan finne støtte i noen dråper av den riktige whiskyen eller hente inspirasjon i bøker om det gamle Egypt.

Vi blir med inn i Rådhuset på en dag da mange par vier seg, vi besøker The Dubliner, stampuben, og blir presentert for den mystiske hjelperen Alice – på et punkt må også Thomas Hegel stevne møte med en gravejournalist på Aker Brygge.

De to sakene Hegel jobber med, bringer ham til barer og kafeer, tennisbaner og spesialbutikker, museer, biblioteker og konsertlokaler, filmklubber og fester; av og til må han også følge etter personer gjennom byens gater.

Hvilke er de vanligste motivene når en person bedrar ens partner? Og hvilke er de uvanlige? Hvorfor blir en utro ektefelle, som ellers lever et vanlig liv, plutselig så forbausende oppfinnsom?

Leseren blir innviet i kunsten å skrive et brev og hvilke knep som gjelder når man skal skrive teksten til en kjærlighetssang som får folk til å gråte.

Her er Thomas Hegel med sine egne ord: «De aller fleste forbrytelser er i bunn og grunn enkle, mord også. Jeg ville jobbe med noe virkelig komplisert. Kjærligheten.»